Sarpsborg Sjakklubb er blant Norges eldste og mest tradisjonsrike sjakklubber. Dens historie er rik, ikke bare på turneringer og talenter, men også på tekst. En særegen del av klubbens kulturarv har vært klubbavisen Løper’n, som med ujevne mellomrom har sprunget frem fra skyggen av brettet og dokumentert klubbens liv – med pennen som våpen og papiret som slagmark.
En tidlig løper i manesjen (1926–1941)
Løper’n så dagens lys for første gang i 1926. På denne tiden var det ikke uvanlig at klubber, både innen sport, kultur og politikk, utga egne medlemsblader. Det som gjør Løper’n spesiell, er at den faktisk ble startet så tidlig – under mellomkrigstidens sjakkboom – og at den ble holdt i live, riktignok med avbrudd, helt frem til krigens mørke år.
I noen av de mest produktive periodene, som i 1931 og 1932, kom bladet ut nesten månedlig. Noen utgaver var sågar skrevet for hånd og lest høyt for medlemmene – en påminnelse om at trykksverte aldri har vært eneste målestokk for kvalitet. I krigsårene opphørte selvsagt aktiviteten, både i sjakklubben og i Løper’n.
Et sovende blad vekkes (1961–1964)
Etter tyve år i dvale våknet Løper’n igjen til liv i 1961. Det kom ut ni utgaver dette året, og én i 1964, muligens flere. Innholdet fra denne perioden bar preg av både klubbens ambisjoner og det gryende organisasjonsarbeidet som preget norsk sjakk i etterkrigstiden. Dessverre mangler enkelte av disse utgavene i klubbens arkiv, noe som bare gjør gjenstanden mer mytisk og ettertraktet for sjakkhistorikere.
En Minge tar stafettpinnen (1978)
I 1978, etter nye 16 år i dvale, fikk Løper’n igjen puls. Denne gang var det Bjørn Minge som trådte inn som redaktør, med åtte utgaver utgitt i løpet av året. Dette ble en kort, men intens periode, der klubbens dagligliv ble fanget i tekstform og presentert med et personlig engasjement som fortsatt huskes.
Nittitallets løper – Johnsen og Førrisdahl (1993–1999)
Neste gang Løper’n stakk hodet frem, var i 1993. Fredrik Johnsen stod da for tre utgaver, før stafettpinnen igjen skiftet hender. Fra 1997 til 1999 fikk klubben sin mest stabile periode siden 30-tallet, med hele tolv utgaver redigert av Ole Kristian Førrisdahl. Her fikk leserne både turneringsreferater, analyser, portrettintervjuer og små anekdoter – ikke ulikt det man kunne finne i datidens Norsk Sjakkblad, men med et langt mer lokalt og familiært preg.
2025 – Løper’n vender tilbake etter 26 års ro
Så – etter nok en lang dvale, denne gang på hele 26 år – skjer det utenkelige.
Og hvem står bak? Jo, igjen er det Ole Kr. Førrisdahl, den utrettelige ildsjelen som nekter å la Sarpsborgs sjakkhistorie støve ned.
Den nye utgaven fra 2025 bygger videre på den stolte tradisjonen, men speiler også en ny tid. Med moderne layout, digitale supplementer og historisk dybde representerer det nye nummeret både et tilbakeblikk og et skritt fremover. Det er ikke bare en avis – det er en bro mellom generasjoner. Mellom de som husker Bjørn Minges rapporter og de som i dag spiller lynsjakk på Lichess.
En løper uten fast rute
Det er noe nesten poetisk ved Løper’n’s historie. Akkurat som brikkens diagonale bevegelse, har klubbavisen beveget seg i skrå, uforutsigbare baner gjennom tid og rom. Den har aldri vært en fast utgivelse, men snarere et uttrykk for entusiasme, overskudd og historisk bevissthet. Hver gang den dukker opp, er det fordi noen bryr seg nok til å løfte pennen og skrive.
At Løper’n nå er tilbake, er derfor ikke bare et tegn på liv i Sarpsborg Sjakklubb. Det er et tegn på kultur, kontinuitet og kjærlighet til sjakken – ikke bare som sport, men som fellesskap.
Så gjenstår det å se: hvor langt løper denne løperen denne gangen?